Bosetting og dagligliv
Bosetting:
Bosettinga på de fleste gårdene var slik at brukerne på de oppdelte gårdene bodde samla i et tun, slik som dere vil høre at de gjorde på Iden fra gammelt av, og de hadde jorda si i teigblanding med hverandre. Husa sto mange steder så nær hverandre at folk kunne sitte i hver sin gatedør å snakke med hverandre. På noen gårder var det så mange brukere at det var nesten som en landsby. Slik vet en at det var flere steder rundt om i landet. Men fra 1800 tallet blei disse tuna spredd utover, brukerne flytta og bosatte seg på sine egne stykker. De tok til og med seg husa når de flytta. I den forbindelse kan nevnes at mange av husa i gamle Stavanger er flytta fra Ryfylke i forbindelse med tilstrømminga av folk til byen ved brisling industriens oppblomstring på 1800 tallet.
Dagligliv:
De var lett å terge, folk på 1600-1700 talet. Tingbøkene og sakefallslistene gir gode prov på det. Neven slo snarere og kniven satt løsere i slira da enn i seinere tider.
Særlig fram mot 1700 var det mye uro og skifte i brukerrekkene på gårdene, folk flytta mye og skifta gård seg imellom.
De var nøysomme i kosten, lite kjøtt, mye flatbrød, grøt, velling, fisk, sild og prim. Poteter hadde de først på slutten av 1700 tallet og fremover. På den tiden poteten kom til Norge, var kostholdet C-vitamin-fattig, og det var mye skjørbuk på bygdene. Med potetens inntog forsvant skjørbuken uten at man først skjønte hvorfor. Norges befolkningsøkning fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold.
Ein typisk ukemeny på 1800 tallet i Ryfylke (sikkert også ellers i landet) så ofte slik ut:
Kl 6-7 Åbiten - Kjøtt og sodd, seinere blei det melkesuppe. Kl 11 Duren - Vassgraut av blandkorn, skyr attåt. Kl 15 Non - Stekt flesk, lutefisk eller morrpølse. Eller byggmjølsuppe med surprim. Avogtil spekebrisling, eple og melk. Kl 19 kveldsmat - Eple, brisling og skyr eller rester fra nonsmaten. Ofte og grøt. Søndagsmat: Kake med smør til morgens, melkesuppe til durs, kjøtt og heilgryn suppe eller ertesuppe til nons, grøt og melk til kvelds.
De dreiv jordbruk og skogbruk. De holdt ku og hest, geit og sau, men sjelden gris og høns. Og de dreiv fiske. Kvinnene kardet og spant ullen. De farga tråden selv og laget vadmel til klær, kvitler, sokker, votter og annet. Gårdens produkter og andre naturalier var trelast, ved, tønnebånd, slakt, smør, skinn, talg, nøtter, never, tjære og fisk, som de solgte eller bytta i andre varer. De betalte også gjerne skatten i naturalier - og den kunne ofte være hard nok å utrede. Kontanter var det lite av blant folk flest.
Staten har i liten grad forsøkt å regulere privatlivet til folk sammenlignet med hva kirken gjorde. Sogneprestene overvåkte menneskenes mest intime privatliv gjennom detaljert utspørring. Gjennom ritualene spilte prestene en nøkkelrolle for sine sognebarn ved livets avgjørende faser: Fødsel, konfirmasjon, bryllup og død. Det gav dem veldig myndighet. I tillegg kunne de true med evig pine og skjærsild, og de handlet med loven og kongen i ryggen. Alt dette førte til at de kunne overvåke menneskenes tanker og handlinger. Bøker og blad var det liten interesse for, men folkeviser, eventyr og sagn, rim og regler var viden kjent og brukt. I folkeskole og konfirmantundervisning var Luthers katekisme og ”Pontoppidans forklaring ” brukt i undervisningen. Bibel og salmebok og andaktsbøker var også i flittig bruk.