Norge gikk fra å være et bondesamfunn til et urbant industrisamfunn. Etter 1900 skjøt industrialiseringen for alvor fart. Fiskeriflåten og handelsflåten blei raskt motorisert.

Vannkraften skapte sterk økonomisk vekst og en industrialiseringsbølge. Utvandringen til USA nådde et andre toppunkt i 1911, før den opphørte under 1. verdenskrig.

Utvandring og nye arbeidsplasser til sjøs og i byene tømte bygdene og omveltet samfunnet. Industrien skapte en klasse av rotløse industriarbeidere som gradvis organiserte seg i fagforbund. Etter en serie med til dels selvskapte og internasjonale kriser, slo i 1929 verdenskrisen til. Opptil 30-40 prosent arbeidsledighet blant fagorganiserte skapte nød og dysterhet.