Kristen Nilsen Herheim 1857-1946 født og død på Herheim Skei i Sauda.

Min oldefar på mors morside.

Kristen vokste opp på Herheim Skei som nr. to i en søskenflokk på åtte, muligens han er født på Birkeland hvor foreldrene bodde som nygifte.

Oppkalt etter morfaren Kristen Jakobsen Herheim. Det har ikke vært mulig å finne fadrene til Kristen.

Kristen jobba i 18 års alderen (1875) som tjenestegutt hos Johannes Larsen på Fattland i Hylsfjorden (tvers over fjorden for hytta vi hadde på Suldalseid). Søstera til Kristen, Berta Serina blei 2 kona til Johannes Larsen i 1888. Muligens det var Kristen som spleisa de?

Kristen tok over Herheim Skei i 1891, da flytta foreldrene, Nils og Eldri, inn i folga. Faren Nils hadde kjøpt Herheim Skei i 1860.

Det var tidvis mye folk i huset på Skei, først Kristen og Marta og de 8 barna. Noen flytta etter hvert ut og noen flytta hjem. På 30-40 tallet bodde foruten Kristen, sønnene Nils og Kolbein samt dattera Anna med mann og 3 barn på Skei. Nils og Kolbein i ene enden, Anna med familie bodde i motsatt ende. Kristen hadde senga si i stua i midten og her sovna han stille inn i 1946. Kista hans blei plassert på løa, som var vanlig på den tid. Dattera Anna sin kiste sto også der i 1943.

Herheim er en av de eldste gårdene i Sauda. Den vart uten tvil rydda alt i eldre jernalder, det vil si før 600 e.Kr. Kanskje er den fra før den perioden som arkeologene kaller romertida, altså fra de første hundreåra av vår tidsregning.

Dessverre kjenner vi ikke funn eller førhistoriske minner fra gården som kan fortelle oss noe mer om det. Men navnet forteller om høy alder. Gårder med ending heim - som betyr bosted, gård - må regnes mellom de eldste i Ryfylkebygdene. Navnet er etter alt å dømme det gammelnorske ordet for hare - heri.

Vi kjenner navna på de fleste som har bodd på Herheim de siste 450 åra. Fra midten av 1500-1700 satt det vi kaller den eldste Herheimsætta. Fra 1700 og til siste halvdel av 1800 finner vi tippoldemor x5, 247, Eli Johannesdt sine etterkommere på Ådnes og Endres bruk. I løpet av 1800 tallet tar de vi har kalt Kolbeinsætta over det meste.

I bein linje er det bare på Herheim Skei at tippoldefar x5, 208, Endre Olsen sine etterkommere har sittet like til i dag.

De mange hundre som gjennom tidene har hatt sin “heim og sitt strev” på Herheim, har så godt som alle hatt sin innkomme av og sin bakgrunn i jordbruket. Slik er det i noen del også i dag. På Herheim har vi ikke fått de store boligfelta slik som på grannegårdene.

Selv om de bodde rimeleg nær sjøen på Herheim, brukte de den ikke, de fiska i stedet aure i elva som gikk like ved gården.